Med Dorte Mandrup bak arkitekturen
I 2019 vant Dorte Mandrup den internasjonale konkurransen om å designe Hvalen i Andenes. Gå inn i atelieret hennes og oppdag visjonen bak en arkitektur formet av landskap, lys og havets sterke tilstedeværelse.
Denne konkurransen ville vi bare vinne. Det er helt fantastisk!
– Denne konkurransen ville vi bare vinne. Det er helt fantastisk! Slik formulerte den danske arkitekten Dorte Mandrup seg i det første intervjuet hun ga i Fyrvika på Andenes 1. november 2019. Vi skjønner godt at hun jublet. Hennes danske arkitektfirma hadde slått Snøhetta, BIG og Reiulf Ramstad. Ikke bare fagfolkene i juryen, men folk flest elsket Dortes løsning. I en avstemning hos Vesterålen Online, der over 2000 avga sin stemme, fikk Dorte Mandrup mer enn halvparten av stemmene.
Skap noe spektakulært som føyer seg inn i landskapet
Hun hadde fått den mildt sagt krevende utfordringen: «Skap noe spektakulært som føyer seg inn i landskapet». Og verst av alt: Hun hadde klart den tilsynelatende umulige oppgaven.
I november 2022, tre år etter at Dorte var på Andenes og ble hyllet som vinner, var hun tilbake i Andøy. Denne gangen gikk mer enn 200 andværinger i fakkeltog for å få staten til å bidra med støtte til prosjektet. Dorte hadde en klar beskjed til nasjonale politikere: – Dere har muligheten til å skape en destinasjon av meget høy kvalitet. De sjansene dukker ikke opp så ofte. Grip den, sa en engasjert Mandrup.
Det har gått enda tre år. Bygget er i ferd med å reise seg på Andenes, og vi møter Dorte Mandrup i hennes tegnestue i Danmark.
Emosjonelt
– En stor del av atmosfæren og stemningen som er rundt bygningen og stedet, er jo at her møter vi naturen. Her er man på kanten av Nord-Atlanteren. For alle mennesker er det jo en veldig emosjonell opplevelse å møte naturen på den måten. Det er en skala og en avstand som er stor. Man merker havets tilstedeværelse veldig tydelig, sier Dorte Mandrup.
I harmoni med omgivelsene
– Da vi var på besøk på stedet, hadde vi – eller jeg – en klar følelse av at denne bygningen skulle inngå så mye som mulig i de helt fantastiske omgivelsene som er der oppe. Bygningen måtte være som en harmonisk komposisjon på stedet, i landskapet. Ved siden av tomta ligger det et fyrtårn, som på en måte var landemerket på stedet, og det skulle vi ikke konkurrere med, sier Dorte.
Den svake bue
– Vårt utgangspunkt ble å arbeide med en bygning som gjorde noe helt annet. Altså: Hva om dette handler om horisonten, og ikke om forbindelsen mellom jord og himmel? Med fyrtårnet på stedet ville det være naturlig å lage noe som var horisontalt, og det ble etter hvert til denne svake kurven, sier Mandrup.
Havbunnen på land
– Det er tenkt som en form for kontinuitet av landskapet i havbunnen, som fortsetter opp. Så hvis man skal oversette det til en metafor, så er det som om det er en kjempe som, med sin lille kniv, akkurat har skåret og løsnet jordens overflate – løftet den opp og så putter dette hvalsenteret inn under.
Som å se ned gjennom vann
– Det er mange ting ved det arktiske, eller ved klimaet, som også har med det du sanser og opplever å gjøre. Det prøver vi selvfølgelig å understreke og ramme inn så mye vi kan. Fasaden består av buede glass som på en måte løser opp grensene mellom ute og inne, og gir en litt sløret, havaktig følelse. Nesten som å se ned gjennom vann, forklarer Dorte.
Det er et hus som skal være inviterende, vennlig og imøtekommende.Dorte
Gi tilbake
Det er et hus som skal være inviterende, vennlig og imøtekommende. En av problemstillingene på stedet her var at det var en halvøy som ble brukt av lokalbefolkningen til rekreasjon – turer med hunden – og de kom ut til kanten av havet. Og nå plutselig ville denne bygningen fullstendig oppta arealet. Vi spurte oss selv: Hvordan gir vi det tilbake til lokalsamfunnet ved å skape en plass som alle har tilgang til – i stedet for noe som blir tatt fra dem?
Det er faktisk en av grunnene til at huset ser ut som det gjør. Det ser også ut som det gjør fordi det er en komposisjon i landskapet som vi gjerne vil legge oss inn i. Det handler både om forståelsen av det visuelle og estetiske på stedet, men også om forståelsen av det kulturelle og sosiale, sier arkitekten.
Hva har stedet bruk for?
– Det skal jo helst være en syntese mellom den forståelsen vi har av stedet, og: Hva er det dette stedet har – og hva det har bruk for? Fordi vi ønsker å etterlate det på en måte som gjør at man føler at man har fått noe, og at det ikke er blitt tatt noe fra en, sier Dorte Mandrup.
Bak kulissene mot åpningen
